Denne siden er oversatt med KI. Den originale engelske teksten leser du her.
STØTTEFinne hjelp
Hvis noe du har lest her om feederisme (feeding-fetisj) har satt i gang noe tungt inni deg — eller hvis situasjonen din akkurat nå ikke føles bra — så er stedene nedenfor ekte, fortrolige og vant til å høre vanskelige ting. Ingen av dem behandler det du liker som selve problemet. Du trenger ikke snakke om fetisjen for å få hjelp: det holder å fortelle hva som er vanskelig — angst, press, mat, ensomhet.
Ved akutt fare
Ring med en gang 113 (ambulanse / medisinsk nødhjelp) eller 112 (politi) hvis det er fare for liv. Er det fare for at du skader deg selv, eller et selvmordsforsøk er nært, er 113 og 112 de riktige numrene. Ved brann: 110. Alle tre er gratis og døgnåpne.
Hvis en partner presser, kontrollerer eller skader deg
Press om å gå opp i en vekt du ikke har valgt selv; noe som blir blandet i maten din uten at du vet det eller har sagt ja; straff når du sier nei — gjennom taushet, bebreidelser, trusler om å bli forlatt — alt dette er en form for tvang, og det teller, også når ingen har løftet en hånd. Samtykke gjelder ikke én gang for alle: du kan trekke det tilbake når som helst, uten forklaring og uten forhandling.
Gratis, anonym og døgnåpen. For deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner — og for pårørende. Du kan ringe også når du ennå ikke vet om du vil kalle det som skjer «vold». Telefonen er åpen hele døgnet; chat er åpen man–fre. Sist kontrollert: 2026-09-13.
Skjer det vold nå, eller er sikkerheten din truet, ring 113 (ambulanse) eller 112 (politi) — gratis og døgnåpne over hele landet. Du kan ringe for deg selv eller for noen du er bekymret for. Sist kontrollert: 2026-09-13.
Hvis mat, vekt eller matingen løper løpsk eller gjør deg redd
Disse vanskene sier ingenting stygt om deg — bare at noe er blitt for tungt å bære alene. For å få hjelp trenger du ingen diagnose og ingen dramatisk historie; det holder at det er vanskelig. En egen døgnåpen krisetelefon bare for spiseforstyrrelser finnes ikke i Norge — stedene nedenfor er rådgivnings- og hjelpelinjer med faste eller begrensede tider, og den tryggeste veien går ofte via fastlegen eller legevakten.
Landsdekkende rådgivning for deg som strever med mat, kropp eller en spiseforstyrrelse — og for pårørende. Ingen døgnåpen linje: telefon og chat har begrensede hverdags- og kveldstider — se nettros.no for gjeldende åpningstider. Utenom åpningstidene kan du snakke med et menneske hos Mental Helse på 116 123. Sist kontrollert: 2026-09-13.
Si rett ut at mat og vekt løper løpsk og at du trenger støtte. Du trenger ikke fortelle noe om feederisme eller om det som skjer i privatlivet ditt for å bli henvist videre til psykolog, BUP/DPS eller et behandlingstilbud for spiseforstyrrelser.
Når det haster men ikke er akutt livstruende — også ved psykisk uro når fastlegen er stengt — svarer legevakten på 116 117, hele landet, døgnet rundt. Sist kontrollert: 2026-09-13.
Ved en akutt nødsituasjon — besvimelse, kraftig hjertebank, fare for at du skader deg selv — svarer 113 på enhver medisinsk nødsituasjon, gratis og døgnåpent. Sist kontrollert: 2026-09-13.
Hvis du har tanker om å skade deg selv
Slike tanker betyr ikke at det er noe galt med deg. De betyr at du akkurat nå bærer mer enn et menneske klarer å bære alene. Du trenger ingen plan, ingen diagnose og ingen grunn som høres «alvorlig nok» ut: det holder at det er tungt. I Norge kan du snakke med et menneske hele døgnet, gratis og anonymt, hos Mental Helses hjelpetelefon 116 123.
Gratis, anonym og døgnåpen, 365 dager i året, per telefon. Vil du heller skrive, er det chat på sidetmedord.no. Stedet for å snakke med noen i en krise. Sist kontrollert: 2026-09-13.
Trenger du rask hjelp fra helsetjenesten men det ikke er akutt livstruende, svarer legevakten på 116 117 hele døgnet, over hele landet. Sist kontrollert: 2026-09-13.
Ved akutt fare, sterk trang eller et forsøk — ring 113 (ambulanse) eller 112 (politi), gratis og døgnåpent over hele landet. Du kan ringe for deg selv eller for noen du er bekymret for. Sist kontrollert: 2026-09-13.
Hvis du leter etter en hjelper som ikke dømmer deg for fetisjen
Ærlig talt: et offisielt register over «kink-vennlige» terapeuter finnes ikke i Norge. Enkelte hjelpere ser seg selv slik. I stedet for en liste som fort blir utdatert, her er tegnene du kjenner igjen den rette personen på.
Et register drevet av NCSF over terapeuter, leger og advokater med erfaring med fetisjer (på engelsk). Her regnes en fetisj som noe man forstår — ikke som en sykdom man kurerer. Sist kontrollert: 2026-09-13.
Det er ikke en tittel, men en holdning. God hjelp begynner ikke med «hvordan blir vi kvitt dette», men med «hva gir dette deg, og hvordan lever du med det». Allerede ved den første telefonsamtalen kan du spørre hvor mye erfaring personen har med ikke-normative seksuelle preferanser.
Har personen jobbet med mennesker med ikke-normative seksuelle preferanser før? Ser hjelperen fetisjen som noe å forstå, eller som noe å fjerne? Kan du snakke om mat og vekt uten at noen teller kalorier over skulderen din? Svarene leser du ofte mer på tonen enn på innholdet — og å bytte til en annen etter én samtale er helt og fullt din rett.
Ord som «pervers», «avvikende» eller «forstyrrelse» fra hjelperens munn, og løftet om å «kurere» fetisjen, er et tegn på å lete et annet sted. Vær også forsiktig med private «kurs» eller BDSM-«coaching» som selges som opplæring: det er ikke profesjonell hjelp, står ikke under noe tilsyn — og er noen ganger nettopp den dynamikken denne siden advarer mot.
Å be om hjelp er ikke svik — ikke mot fetisjen, ikke mot den du er sammen med, og ikke mot fellesskapet. Hjelpen retter seg mot det som gjør vondt; aldri mot at du ønsker noe. Er det lettere å vise enn å fortelle, kan du åpne denne siden hos en hjelper og begynne samtalen herfra.
Disse numrene ble kontrollert 13. september 2026 — med én ærlig merknad: i Norge finnes det ingen egen, døgnåpen krisetelefon bare for spiseforstyrrelser. Er du i tvil, svarer 113 og 112 på enhver akutt nødsituasjon, og for en krise der du vil snakke med et menneske kan du ringe Mental Helse på 116 123 (gratis, døgnåpen).
Innholdet på denne nettsiden kan være bearbeidet, formatert og generert ved hjelp av KI.